av Tord Lien | 14. juni, 2011  

Ny blogg: www.tordlien.com

Jeg har flyttet min blogg til: http://www.tordlien.com


Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Tord Lien | 15. mars, 2011  

“Morgendagens næringsliv”

Det er mye snakk om morgendagens næringsliv. “Trenger man å kunne ditt for å gjøre datt?” er ett tilbakevendende spørsmål både i fagopplæringen i videregående og for høyere tekniske utdanninger. Jeg hører til og med ungdomsskoleelever som spør om man trenger å kunne matematikk for å bli elektriker. En kjapp gjennomgang av Volt, Ohm og Watt får de fleste ungdomsskoleelever til å innse at, ja, de må kunne å regne for å bli elektrikere. På enhver arbeidsplass, uansett formelt kompetansebehov, er det nå en HMS-perm, som alle skal kunne lese. Dette forstår nok de fleste.

Men når enkelte i noen partier og i enkelte deler av næringslivet uttaler seg som om kravene i den norske skolen er for store og at morgendagens næringsliv ikke trenger så mye allmenn(ut)dannelse da reagerer jeg. For vi utdanner faktisk ikke elever og kandidater til “morgendagens næringsliv,” vi må ha ambisjon om å utdanne våre unge til å stå i arbeidslivet til de blir 70 år. Med andre ord vi bør utdanne våre unge til “fremtidens næringsliv” eller næringslivet i 2060. Vi må utruste våre unge til ett nivå at de blir lærende arbeidstakere som ikke bare forstår teorien bak sin egen virksomhet men som kan bruke sin kunnskap til samhandling både med andre fagdisipliner og andre deler av samfunnet. Da holder det ikke å legge ambisjonsnivået enda lenger ned i grøfta for at flest mulig skal karre seg gjennom. Jeg tror ikke det er bare denne problemstillingen rektor Ole P. Ottersen ved UiO forsøker å poengtere i sin blogg, men han er i alle fall inne på noe viktig.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Tord Lien | 7. mars, 2011  

Dekanstøtte til realfagsforslag

På fredag den 1. mars skrev 8 dekaner (fakultetsledere) leserinnlegg i Aftenposten til støtte for ett FrP forslag! Dette kan ikke sies å være annet enn historisk. Jeg anbefaler forøvrig å lese det uredigerte innlegget på Universitetet i Bergens dekanblogg.

Realfaglig kompetanse har vært ryggraden i norsk økonomi i århundrer. Fra vikingene bygde båter som kunne seile lengre, raskere og i tøffere vær enn alle andre, via trelastindustrien, gruvedriften, seilskuteverftene og til utviklingen av petroleumsindustrien har realfaglig kompetanse båret norsk økonomi.  (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det var NrKs omtale av denne saken som gjorde at begeret rant over. Nyhetsoppleseren, jeg var for hissig til å få med meg hvem det var sa i allefall noe sånt som ”hvis regjeringen gjør det forbudt å tjene penger på omsorg.” I nettsaken står det: “hvis regjeringen forbyr utbytte fra virksomheten.” Disse utsagnene føyer seg inn i en veldig lang rekke av saker med omtale av regjeringens bevilgninger og lovendringer. Et søk i Kvasir på “regjeringen vil bevilge” viser at jeg har ett poeng.

Men det er altså slik at i Norge og i alle andre vestlige demokratier land gjelder maktfordelingsprinsippet.  I Norge gjorde vi sogar allerede i 1884 ett inngrep i maktfordelingsprinsippet og begrenset ytterligere Kongen og Regjeringens makt gjennom innføringen av parlamentarismen. Etter Norges gjeldende Grunnlov heter det blant annet:

§ 75.

       Det tilkommer Storthinget:

a. at give og ophæve Love; at paalægge Skatter, Afgifter, Told og andre offentlige Byrder, som dog ikke gjælde udover 31te December i det næst paafølgende Aar, medmindre de af et nyt Storthing udtrykkelig fornyes;
b. at aabne Laan paa Rigets Kredit;
c. at føre Opsyn over Rigets Pengevæsen;
d. at bevilge de til Statsudgifterne fornødne Pengesummer;

 

Med andre ord er det Stortinget, ikke Regjeringen som både forbyr og tillater og forøvrig vedtar landets lover. I tillegg har Stortinget, etter Grunnloven, bevilgende myndighet. Regjeringens oppgave er i denne sammenheng å fremme forslag for Stortinget om forbud, påbud og bevilgninger. Dette er en del av læreplanmålene for den norske grunnskolen. Man skulle tro at journalister som har ett samfunnsmandat å opplyse befolkningen klarte å forstå og formidle dette.

Til dem som enda ikke er overbevisst vil jeg anbefale Stortingets egen side om de konstitusjonelle forhold.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Tord Lien | 10. desember, 2010  

Har teknologer samfunnsansvar?

I dag burde jeg blogget om PISA eller gårsdagens budsjettdebatt, men når jeg fant Tore Oksholens nettleder i Universitetsavisa kjente jeg at jeg måtte skrive en kort kommentar om teknologer og deres samfunnsansvar. Oksholens leder er delvis motivert av medias omtale av at enkeltpersoner både ved NTNU og i samfunnet forøvrig har tatt avstand fra at Nobels Fredspris er tildelt den kinesiske demokrati og menneskerettsaktivisten Liu Xiaobo. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Tord Lien | 1. desember, 2010  

Svarer DDE-Brøndbo om strømpris

I dag publiserer jeg mailveksling mellom Bjarne Brøndbo (DDE) og meg selv. Brøndbo klager på høy strømpris i Midt-Norge. Jeg svarer med hva vi har foreslått siden 2005 og at han kunne tenkt på det før han drev valgkamp for Arbeiderpartiet i 2009.

(mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Tord Lien | 27. november, 2010  

Videoblogg

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Tord Lien | 26. november, 2010  

Gjesteblogg hos NITO

I dag vil jeg bare gjøre oppmerksom på at jeg er denne fredagens gjesteblogger hos NITO. Du finner bloggen min her.

Legger i dag, mandag 29. november ut hele teksten:

Fri forskning, en forutsetning for et fungerende demokrati

I den senere tid har avisen Aftenposten avslørt flere graverende eksempler på politisk styring av forskning bestilt av departementene. Det hele begynte for så vidt med ett oppslag i Nationen allerede i september i fjor hvor det kom frem at forskeren Svein Arne Lie ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning ”ble kneblet” etter å ha skrevet denne kronikken. Instituttets reaksjon kom etter at ekspedisjonssjef Leif Forsell i Landbruks- og matdepartementet hadde sendt mail til instituttet og gitt uttrykk for at de ikke likte at Lie skrev kronikk om sine forskningsfunn. Selv om jeg fulgte mer en alminnelig godt med i den saken fant jeg aldri noen kritikk fra departementet på Lies faglige arbeid, det var resultatet av forskningen og offentliggjøringen av konklusjonene departementet ikke likte. Allerede på det tidspunktet ringte varsellampene. Kunne det være slik at Landbruksdepartementet faktisk ønsket å holde forskningsresultater, finansiert av skattebetalerne, hemmelig både for media, skattebetalerne og Stortinget?

Saken fikk imidlertid langt støtte proporsjoner når Aftenposten begynte å nøste i saken nå i høst. Det hele begynte med seniorforsker Solveig Ose (Sintef) av Arbeids- og sosialdepartementet ble bedt om å endre deler av sin forskningsrapport om sykefraværet i en retning som fremstilte regjeringens politikk som mer riktig enn forskerens konklusjoner gjorde. I etterkant har Aftenposten også skrevet at det er ett utbredt fenomen at ”forskerne presses inn i kontrakter som gjør at staten har kontroll over resultatet.” Med ”staten” må her forstås, politisk og administrativ ledelse i departementene, ikke utøvende deler av forvaltningen og Stortinget. Samme sted fremkommer det også at Arbeids- og sosialdepartementet ønsket at forskningsstiftelsen FAFO skulle hemmeligholde sin evaluering av tidenes største forvaltningsreform. Aftenposten har dokumentert at også Helsedepartementet har forsøkt seg på å styre forskningsresultater. I det tilfellet satte imidlertid professor Tor Romøren ved Senter for omsorgsforskning hardt mot hardt og departementet måtte til slutt gi seg slik at forskningen kunne publiseres.

At omfanget er langt større enn de konkrete sakene Aftenposten har avdekket er toppen av isfjellet. Det dokumenteres blant annet i en undersøkelse utført av Forskerforbundet som har vært i kontakt med tillitsvalgte ved 26 forskningsinstitutter hvorav 11 svarer at de har opplevd at oppdragsgiverne har forsøkt å styre forskningsresultatene. I følge nettstedet forskning.no viste også en undersøkelse utført av Forskningsetiske komiteer i 2004 at 14 prosent av oppdragsforskerne hadde opplevd konflikter med oppdragsgiver i publiseringsfasen av prosjektet. Mer enn halvparten av konfliktene handlet om forskningsresultatene skulle offentliggjøres overhodet.

Så kan man selvsagt spørre seg, er det så farlig da, at departementet påvirker den forskningen de selv har bestilt. Jeg mener i alle fall dette er svært alvorlig. Forskere og forskningsresultater har stor troverdighet i Norge. Denne svekkes av denne sammensausingen av konsulentoppdrag, evalueringer og forskning. Selvsagt må departementene i noen tilfeller kunne ty til konsulentbistand i vurderingen av den løpende politikkutformingen. Hovedregelen for departementenes kunnskapsinnhenting må være at det skjer gjennom norske og internasjonale forskningsmiljøer. Når man da bestiller forskerkompetanse og forskning må det skje innenfor de rammer prinsippene om akademisk frihet gir. At det i Kunnskapsdepartementets standardkontrakt er en klausul som slår fast at publisering først kan finne sted 20 dager etter at departementet har mottatt resultatet er i denne sammenheng uproblematisk. At skattebetalerne, som har betalt for forskningen, og Stortinget, som fatter beslutninger på bakgrunn av forskningen, for alltid blir holdt bak lyset er ikke akseptabelt.
Akademisk frihet har svært lang tradisjon. Fra oldtidens Hellas, via opplysningstiden til vår tid har prinsippene om hvordan forskning skal utføres utviklet seg. Sentralt i dagens humanistiske, demokratiske tradisjon er vektleggingen av den frie forskningen. Akademia skal ikke være et kritikkløst verktøy for styresmaktene. Noe som setter store krav til forskeres moral og rolleforståelse. Mange av forskerens allmenne etiske forpliktelser dreier seg om normer som regulerer forholdet til andre forskere og studenter og forskningens streben etter sannhet og frihet. Dette er krav samfunnet stiller til forskerne.
Men samfunnet setter like strenge krav til oppdragsgiver. Det må ikke legges forskningseksterne føringer på hvilke resultater forskningen skal føre til. Forskningen må sikres mot at dens resultater og konklusjoner blir holdt tilbake eller selektivt rapportert. Det er argumenters holdbarhet og relevans som skal styre kunnskapsproduksjonen i forskning, ikke etablerte interesser og tradisjoner.
Når hensikten med å initiere gitte forskningsprosjekter er å skape et beslutningsgrunnlag for politiske avgjørelser vil full åpenhet og forskningsresultatene være av største betydning. Alternativet er at bare deler av beslutningsgrunnlaget tilflyter landets bevilgende og lovgivende myndighet, Stortinget. Politisk styring av forskningen er også egnet til både å skape tvil om troverdigheten til norske forskningsresultater for øvrig. Å holde tilbake deler av forskningsresultatene bidrar heller ikke til formidling og spredning av nyvunnet kunnskap og medfører derfor også en suboptimal utnyttelse av forskningsmidlene.
I Norge er det mitt inntrykk at forskning og forskere nyter stor tillit i både Stortinget, media og befolkningen for øvrig. En tillit som er grunnleggende for kunnskapsbasert forvaltning, forskningens fremtidige finansielle rammer. Forskning spiller en viktig rolle ved at den har samfunnsmessige konsekvenser, for eksempel ved levering av premisser for politiske beslutninger. Forskningen er avhengig av samfunnets tillit. Forskerens autoritet og status avhenger av at vi anser dem som uavhengige. Styring eller forsøk på styring fra statens side overfor forskerne, i form av politisk press og manipulering er i denne sammenheng svært alvorlig.
Derfor er det særdeles betenkelig når flere offentlige oppdragsgivere, i særdeleshet departementene i flere tilfeller har gått over streken, og forsøkt å styre forskningen politisk. Statsråden Aaslands statssekretær Kyrre Lekve, har overfor Aftenposten antydet at de vil sende et brev til departementene og informere at de bør bruke Kunnskapsdepartementets standardkontrakt for oppdragsforskning også når det gjelder forskning som skal brukes som politisk beslutningsgrunnlag. Jeg mener denne saken har en alvorlighetsgrad som gjør at det er ett behov for handling som går langt utover det å sende ett brev til sine kolleger å informere om Kunnskapsdepartementets standardkontrakt.
I denne anledning passer det å sitere Albert Einstein om akademisk frihets betydning for forskningen:
“By academic freedom I understand the right to search for truth and to publish and teach what one holds to be true. This right implies also a duty: one must not conceal any part of what one has recognized to be true.”

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Tord Lien | 25. november, 2010  

Hovedpoenger fra innlegget i finansdebatten

Jeg vil begynne med noe så utradisjonelt som å peke på at jeg mener Statsminister Stoltenberg hadde ett godt poeng i sitt innlegg når han sa at det ikke er bare på grunn av at vi fant oljen at vi har kunnet utvikle det samfunnet vi har i dag.

Lille Julaften 1969 ble daværende statsråd i industridepartementet Sverre Rostof (H)
varslet om at oljeselskapet Philips hadde funnet olje på Ekofisk og at funnet var antatt å være drivverdig. Vi hadde funnet gull.

Det at vi fant oljen var ikke i seg selv nok til at vi er kommet dit vi er i dag. At vi fikk på plass en skikkelig forvaltning av ressursene og et godt skatteregime for næringen var også viktig.

Men det nok har hatt størst betydning for utviklingen av norsk petroleumsnæring og den betydningen næringen har fått for Norge i årene etterpå var det teknologiløftet visjonære politikere fra mange partier la til rette for i årene som kom umiddelbart etterpå. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Tord Lien | 25. november, 2010  

Det mellom ørene eller det mellom beina som er viktigst?

I dag er det finansdebatt i Stortinget og all medias oppmerksomhet havner nok der. Jeg vil allikevel ta tak i min kollega Arild Stokkan Grand (AP) som hevder at kvotering av mannlige lærere vil være det viktigste bidraget til at gutter i skolen skal oppnå bedre resultater. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Eldre innlegg »

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00