DN skriver i dag at Harald Eia har skremt forskerstanden. http://www.dn.no/forsiden/etterBors/article1923738.ece Jeg mener det er helt uakseptabelt at en del forskere nå ikke vil prate med mediene. Forskningsformidling er en viktig del av deres forskningsarbeid. De har et formidleransvar, ikke bare til fagmiljøer, men også til offentligheten.
Vi lever i et åpent samfunn, og forskerne må tåle at skattebetalerne ser dem i kortene. Jeg får ofte henvendelser fra forskermiljøer som vil ha mer penger, men jeg frykter at entusiasmen for forskning vil dabbe av hos mange dersom forskningsmiljøene skal være isolerte bobler der folk flest ikke får høre eller se hva de driver med. Slik jeg ser det er det til fordel for forskningsmiljøene at virksomheten deres er kjent for mange. Norsk forskning har vel aldri vært så mye i vinden som nå. Hjernevask skapte liv og røre, og viste at folk er levende opptatt av forskning og akademia. Det bør forskerne utnytte fremfor å stenge seg inne.
At enkelte sutrer over behandlingen i Hjernevask er ekstra pinlig. Hjernevask var det en sosiologutdannet komiker som sto bak. Tenk om det hadde vært en skarp, kritisk og profesjonell forskningsjournalist som hadde stilt spørsmålene! Da hadde forskerne kunnet blitt enda men avkledd. Dette bør forskere være forberedt på at kan skje.
Kritikk er egentlig en forutsetning for forskning og akademia. Jeg synes det er viktig at vi har folk som stiller kritiske spørsmål ved forskeres arbeid. Det bidrar til å styrke forskningen. Derfor må forskerne tåle kritikk og mediepress. Forskerne bør sendes på medietreningskurs, slik at de kan lære hvordan man skal mestre kontakten med mediene på en trygg og langt bedre måte enn mange gjør i dag. Det bør være den enkelte institusjons ansvar. Det vil gavne både forskningsmiljøene og skattebetalerne.

